 |
|
|
 |
|
SPANSK VANNHUND - PERRO DE AGUA ESPAÑOL
RASEBESKRIVELSE OG HISTORIKK
Rasen har omfangsrik pels og er middels stor
(tisper 40-46 cm og 14-18 kg, hannhunder 44-50 cm og 18-22 kg),
og hører til FCI gruppe 8.
Rasen er svært lærevillig, rask, selvsikker, impulsiv og viljesterk,
munter og avbalansert,
og har et ekstremt godt minne og luktesans.
Den tilpasser seg alle situasjoner og forhold.
Spansk vannhund er en brukshund,
først og fremst gjeterhund, vannhund og jakthund,
men det er også en svært god familiehund som elsker å være med på alt.
Den er ikke en utpreget vakthund,
men den forsvarer sin eier om den ser det nødvendig.
Den skal være åpen ovenfor fremmede,
men noen kan være litt reservert.
Den tåler varme så vel som kulde.
Det er en rase som er ekstremt allsidig.
I hjemmet oppfører den seg som en kosehund,
den elsker oppmerksomhet
og er livlig, "smilende", morsom, leken og lojal ovenfor sin eier.
Den liker å bli brukt og få utfolde seg,
og trenger en eier som bruker tid på å stimulere dens egenskaper.
Perroen trenger en vennlig, og konsekvent oppdragelse.
Det er en nødvendighet at hunden kan få utfolde seg i skog og mark.
Den er glad i både fjell- og skiturer,
og selvfølgelig er det beste den vet å bade og dykke!
Dette er ikke en hund som trives med å stå alene
ute i løpestreng eller hundegård hele dagen.
Opprinnelsen til spansk vannhund er usikker og omstridt
da rasen er svært gammel.
Studier tyder på at rasen kom over til
Iberiske halvøy (Spania/Portugal) rundt år 711,
men de første nedtegnede bevis for rasens eksistens
er fra rundt 1100-tallet.
En vet ut ifra gamle dokumenter
at rasen holt til syd på Iberiske halvøy,
hvor den ble brukt til gjeterhund (geiter, sauer og storfe).
Beskrivelsene fra disse dokumentene er:
“ Det er snakk om en mellomstor hund,
hvor pelsen er svært krøllete.
Det er en sterk, modig og svært intelligent hund
som liker å gå ut i vann og sumper,
og jakte på det den kommer over.”
Da rasen ble brukt som gjeterhund syd i Spania,
utviklet egenskapene seg i forhold til miljøet rundt den.
Her var det våtmarker,
og den utviklet egenskaper som vannhund.
Fiskerne fikk etter hvert øynene opp for rasen,
og tok den til seg som hjelpehund på sine fiskebåter.
Rasen har også blitt brukt i kullgruver
hvor den hadde som oppgave å gjete trekkoksene.
Hundene var perfekte til å kunne klare å overleve de fuktige
og til tider ekstremt varme gruvene da de hadde pels av ull
som beskyttet hunden fra både kulde og varme.
Disse hundene ble aldri klippet.
Ullen ble som en beskyttende filt
som falt av etter hvert som pelsen ble for lang.
I dag klippes og bades pelsen 2-3 ganger i året.
Mengde pelsstell avhenger av pelsens lengde, kvalitet og årstid.
(Se forøvrig "pelsstell).
Spansk vannhund er en rase
som for ikke så lenge siden var i fare for utryddelse.
Etter hvert som jordbruket ble automatisert,
gikk også antall spanske vannhunder drastisk ned.
En vil i dag finne dem i bruk på mange gårder syd i Spania,
men siden 1980-tallet er de blitt mer vanlig som familiehunder.
Siden de er så allsidige,
blir de også brukt av det spanske forsvaret og politiet som narkotikahunder, bombehunder og ettersøkshunder.
I hundemiljøer har de utmerket seg i lydighet og agility.
Rasen hadde mange variasjoner i størrelse og farge
avhengig av de geografiske regionene.
Og den er kjent under flere navn:
Tyrkisk hund (Perro Turco),
Ull (Lanas),
Krøllete (Rizados)
Ande hund (Pateros).
Etter iherdig forskning, kom en forsker frem til
at sporene til puddelens slektninger stopper i Spania,
og at spansk vannhund derfor er puddelens stamfar.
Andre mener Spansk vannhund kommer fra
Asia og slekter på Puli og Komondor.
Noen mener den er i slekt med enten den franske Barbet,
Irske vannspaniel eller Portugisisk vannhund.
Fargen på pelsen kan endre farge med åra, iblandt flere ganger.
Det ser ut til at det er tispene som skifter farge mest.
En mørke brun valp kan bli bege eller gråbrun,
og en svart valp kan bli grå.
Noen spanske vannhunder blir født med stubbhale,
og i enkelte land er det tillat å kupere halen.
Spansk vannhund ble anerkjent av den spanske kennelklubben i 1985,
og ble godkjent som rase av FCI i 1989/99.
NKK'S RASEBESKRIVELSE:
http://www.nkk.no/nkk/public/getAttachment?ATTACHMENT_ID=1894&ARTICLE_ID=1854
|
|
 |